|
|
18. desember
|
|
|
Kim Hiothøy ønsket ikke bilde.
|
Ønskeliste fra Kim Hiorthøy
1. ingenting.
Det har aldri manglet så mye som nå. Man kan hvile i det, man blir lettere av det og det klarner hodet. Det er gratis og kan brukes til alt. Hvis det var mer av det, hvis f.eks flere dager for flere mennesker fikk bestå av det, finnes det ingen grenser for hva vi kunne utrette. For ikke å snakke om hvis det fikk erstatte alle målene som ellers alltid blir foreslått oss og tredd over hodene på oss, i vår vane og frykt for det andre.
2. solidaritet.
En erkjennelse i flere av at det å leve på jorden er å befinne seg i et felleskap, hvor et individs handlinger, riktignok i større eller mindre grad, men alltid, uansett om det er på lengre eller kortere sikt, vil få konsekvenser for andre. Videre at man begynner å ta konsekvensene av en slik erkjennelse.
3. fri innvandring
Folk skal ha lov til å flytte. Jeg er bare født her, det betyr ikke at jeg eier landet. (Se ellers ønske 2).
4. en vaksine mot AIDS videre bør den vel, hvis de som trenger den hurtigst skal ha noe nytte av den, være gratis...
5. mer stillhet. på gatene, i butikkene, på barene og caféene, i filmene, i flyene, på tv, og at musikken var lavere på konsertene, ihvertfall litt. Vi kan ønske oss støy til neste år, når vi savner den igjen. 6. mot
jeg ønsker meg mot, har man mot kan man gjøre mye, men jeg ønsker det ikke bare for meg, jeg ønsker det for mange, det mangler i temmelig stor grad i de fleste av oss. Hvis folk var modigere, hvis f.eks mange barne- og ungdomsskoler (eller andre institusjoner som er laget for å lære opp folk) var slik at de som gikk der fikk tillit til seg selv som selvstendigtenkende og ansvarsfulle mennesker, eller hvis f.eks avisene snakket til oss som slike, eller enda bedre var redigert av folk som betraktet leserne sine som samme, ville mange ting sett anderledes ut (ikke minst reklamen og kulturen og politikken, som ganske snart er ett og samme, med førstnevntes oppgave som største felles mål).
7. kjæreste
| 
|
|
|
